Jeg vil bare takke dere for all omtanke og kondolanser som har kommet her på siden til min Livskjærlighet!

TAKK!

Jeg har pakket ned maskinen til Ann-Kristin, men jeg vet det er masse oppskrifter bilder osv som ligger der. Jeg skal ta den frem ved en senere anledning, jeg regner med det er mye der som er intressant for flere av dere håndarbeidsintresserte.

Ha en fin høst til dere alle

Ivar

Vil bare meddele alle sammen at Fru Pigalopp, Min elskede Ann-Kristin gikk bort Søndag 06.04.2008.

Ivar

I morgen, Mandag den 15 Oktober sender Tv 2 en dokumentar om en høyt verdsatt venn av Ivar og meg, nemmelig Truls

heia Truls!! *Pigaloppen vinker litt sånn kongelig til deg*.......

Mandag 15.okt. kl: 22:40
 
Dokument 2: I kø for livet - Sesongpremiere
Med en lungekapasitet på under 20 prosent har 34 år gamle Truls Zimmer kort tid igjen å leve. Bare en lungetransplantasjon kan redde ham. Men kanskje venter han forgjeves. Slik 25 år gamle Karen Indergaard Mietle gjorde, da hun døde i transplantasjonskø. De ti siste årene døde 294 nordmenn mens de ventet på nye organer. Like lenge har politikere lovet at organdonasjon skal prioriteres. Likevel dør rundt 40 mennesker i organkø hvert år. Dette skjer samtidig som brukbare organer går tapt på norske sykehus - organer som kunne reddet mange liv, dersom politiske vedtak var blitt fulgt opp.

Sjanger: dokumentar.  
Regi: Connie Barr.

Det er mange av dere som lurer på dette med Transplantasjon og sånn, dette er en unik anledning til å selv få se hvordan en det går til........ Jeg håper riktig mange av dere tar tid til å kikke på dokumentaren.

Jeg forbereder meg til å komme tilbake på bloggfronten igjen, enten her i denne bloggen eller i en ny..... jeg har jo fremdeles mye usagt, og en blogg er jo et utmerket uttrykksfelt.... eller om en velger å se det på en annen måte, stort nedslgsfelt! *fnis*

Takk for alle støttende og trøstende ord som dere stadig sender meg, jeg orker ikke svare på alt, men dere er mange som forstår akkurat det og som allikevel ikke gir meg opp. Dere vet hvem dere er, og denne ~~~klem~~~~ går til dere alle. TAKK!!!

Dette er et innlegg der jeg tester hvordan man legger videosnutter på bloggen.

Jeg er litt sent ute, men ønsket mitt om at alle hadde en fin 17-Mai feiring er ikke dessto mindre av den grunn. Jeg håper at alle som ville, hadde en fin og glad dag, uansett hudfarge, bakgrunn og sosial tilhørighet.  Jeg håper at alle nordmenn oppførte seg skikkelig og ikke stengte noen ute fra feiringen av grunnlovsdagen.

Ja nå har jeg jammen meg fått krangla til meg enda et år til. Det skjedde på Fredagen, da ble Pigaloppen offisielt 49 år..... "gratulerer med dagen unge dame" sa jeg høytidelig til meg selv og så pakket jeg opp presangen min og oppdaget at der lå det jammen en kjempefin lydbok som jeg har ønska meg lenge, Det suser i sivet eller om du heller vil kalle den eller Hr. Padda fra Paddeborg og vennene hans. Det er en fabelaktig god bok med mange fine uttrykk og masse flotte ord og vendinger, riktig en "rysare" om man kan få si det på svensk *fnis*. Nils Johnsons stemme bringer lytteren gjennom mange spennende eventyr, Jada, jeg vet at det er en barnebok, nettopp derfor er det så viktig at boken har masse flotte ord.

Jeg blir mer og mer opptatt av språket og ordene etterhvert som jeg blir eldre, og mer og mer kritisk til utvanningen av det norske språket som er så fattig på ord allerede. Visste du at det norske er et av de språkene som har minst eller færrest ord? Det er kanskje derfor vi tyr til engelske uttrykk og idiomer når vi virkelig skal SI noe og ikke synes vi har sterke nok uttrykk på vårt eget språk. Jeg synes det er betenkelig at dagens ungdom går rundt og sier "shino, shole, shekk, shøpe, shøtt" osv. (kino, kjole, kjekk, kjøpe, kjøtt)....  Vi trenger å ta vare på språket, det er en del av identiteten vår, både språket og dialekten, det gir omverdenen masse informasjon om oss, vi forteller hvem vi er, hvor vi kommer fra, innenfor en viss sone, foreksempel en by så vil dialekten fortelle hvilken by-del du kommer fra, fra et snevrere forhold som ei bygd, forteller den hvilken gård du kommer fra..... scary?

Mange sier de ikke bryr seg om hvordan de skriver....... og det ser vi jo, vi som faktisk kan lese, at mange blåser i hva de skriver eller hvordan de skriver, jeg presiserer at jeg ikke føler meg som verdensmester selv, det var faktisk via en annen blogg at jeg ble klar over at det å gå hjemme og være isolert fra mye av storsamfunnet gjør at språksansen på en måte ble innsnevret, da jeg begynte å tenke over det skjønte jeg at jeg måtte være aktiv med språket for å holde det levende. Jeg nevner bare i forbifarten at jeg alltid har vært glad i ord og å bruke dem på flest mulig måter, ord er gøy!

I tillegg til lydboken så fikk jeg helt uten at jeg nesten visste det, mp3-spiller, fra seg selv, til selveste seg selv, fra pigaloppen. Sånn ser den ut, og passer fint inni hånden.

Denne blir flotters å ha når jeg er dårlig og når jeg eventuelt får transplantasjon, for da blir det mye isolering i begynnelsen, jeg har tenkt å begynne å "samle" på lydbøker, og har allerede rundt 20-30, jeg synes også at det er fint å følge med i originalteksten samtidig som jeg hører, Åkei da, så er jeg en ordsnobb! Den neste lydboka jeg ønsker meg er Åndenes hus av Isabel Allende, eller jeg vet ikke, det er så mange fine bøker en skulle ha hørt eller allerhelst lest . Linus er ei jente som gjør meg nysjerrig på sine bokvalg, hun forteller litt om bøkene sine og da får jeg også lyst til å lese dem hun leser, en bok hun har anbefalt er Siste dans med Matilda, den boka må jeg bare lese tror jeg.

I morgen er det 1.Mai, en viktig dag for folk på gølvet, sliterne. Hvis vi alle skal gå rundt å være redd for å bli møkkete på henda så blir det ingen igjen til å bone parketten eller sitte i kassa på super'n eller som går med avisa. Ikke glem at det er ARBEIDERNES FRIGJØRINGSDAG da! Det er ikke en fridag, det er en merkedag!

Hmmmm..... jeg er nok en smule rød når det kommer til stykket *fnis*

Jeg ønsker alle som er innom ei riktig fin påske..... ikke glem solfaktoren da, hvis du skal i fjellet!

I dag er det 3 måneder siden jeg kom på donorlista for lungetransplantasjon, det er med litt blandede følelser jeg "feirer", jeg kjøpte et armbånd før jeg reiste ned til Rikshospitalet og på det henger jeg et nytt hjerte for hver måned som går, det blir litt spennende å se hvor mange hjerter det blir etterhvert, akkurat nå er det bare 2 hjerter på, jeg skulle egentlig ut og kjøpe et nytt hjerte i dag, men jeg mangler både overskudd, motivasjon og innsatsvilje.....

 sånn ser armbåndet ut i dag, kanskje jeg rekker å kjøpe et hjerte til før påske...... vi får se!

Jeg tenker ofte på hvordan jeg kommer til å reagere dersom det blir "min tur", en medpasient fortalte at han var inne på "bom-tur" en påske. Han var blitt oppringt mens han var på hytta og fikk vite at han måtte komme inn til Riksen fordi man muligens hadde donorlunger som passet ham, han dro innover og det viste seg at donorens lunger ikke var av god nok kvalitet til å doneres. Hvordan reagerte du, spurte jeg, ble du ikke redd eller stressa...... Næææsj, jo han ble jo litt spent da, men det gikk da greit det.... vedkommede har i ettertid fått sine sårt tiltrengte og det blir stadig flere, i år er det allerede 2 eller 3 operasjoner som er foretatt, i fjor ble 24 pasienter operert og fikk nye lunger, 20 fikk doble lunger og 4 fikk en enkelt lunge, så da ble det totalt 22 lungedonasjoner, det er i gjennomsnitt 2 operasjoner i måneden det! For tiden er det omkring 40 pasienter som er i samme situasjon som meg at de venter på lunger. Jeg må innrømme at det er både skummelt og spennende, en som har fått nye lunger og som er meget oppegående er Truls, stikk inn på bloggen hans og se hvordan han har det etter bare noen måneder.... han er vemmelig opplagt altså!

Rettferdighetens gudinne, den blinde Justitia.

Alle vet vi at det finnes både rettferdighet og urettferdighet, som regel synes vi at det er mest av den typen rettferd som har bokstaven U foran seg, ofte synes vi kanskje  urettferdigheten som oftes rammer oss selv mest, sånn var det også i mitt tilfelle.

De fleste av oss har noe vi er redde for, noen er redd hunder og katter og gorillaer og sånt, andre er redd for Hai og torsk og hyse, og grevling, og ikke forglemme strømregninga, noe av det jeg er redd for er MUS, slanger, sprøyter og TANNLEGER, det er sikkert mere også, jeg kom bare ikke på mere i farten, hvorfor man er redd er det jo som regel forskjellige grunner til, og det er ulike terskler for hvor redd man er, når det gjelder mus, så tror jeg det er mest at den har hale og at den er rask, kanskje er det heller mer at jeg er redd rotter som jeg synes er forfryktlige, at liksom musa har blitt med i samme slengen, ihvertfall har det seg sånn at bare jeg ser disse dyrene på tv'n så trekker jeg til meg bena og kjenner ubehag, jeg blir rett og slett skvetten av bare å se mus og rotter, slanger har jeg ikke møtt så mange av, noen stålormer og hoggormer har det jo blitt i løpet av min karriære som "villmarkens datter", kanskje har jeg en sånn skrekkblandet frykt..... men jeg takler det.

TANNLEGER derimot, det er de skumleste vesener som finnes. vi husker vel skoletannlegen, nye uferdige studenter som riktig fikk boltret seg villt og hemningsløst i barnas tenner, og som attpåtil kom inn i klasserommet og henta deg dersom du "glemte" å dukke opp til oppsatt time..... service my ass altså! jeg var redd da og det har ikke endra seg siden, jeg har tilogmed gitt en tannlege ørefik.

Frykt gjør liten kvinne sterk som en okse *fnis*, jeg må vel forklare foranledningen til ørefiken da, det er forøvrig, så vidt jeg vet, den eneste gangen jeg har tydd til vold. Jeg hadde på forhånd gjort avtale med tannlegen om at han skulle stoppe å borre når jeg holdt opp hånden, (jeg måtte ha en rotfylling), antagelig syntes han at jeg forstyrret for mye eller så ga han ganske enkelt faen og bare borret på, tilsist fikk Pigaloppen kjempet seg ut av stolen delte ut en fik og flyktet hals over hode bort fra terrorens kammer..... jeg var så redd at jeg bare gikk og gikk, langt avgårde, glemte at jeg hadde med meg bil, glemte veska mi, alt....... vel, jeg måtte selvfølgelig tilbake, bite hodet av skammen og be om unnskyldning, og geleide legemet oppi stolen igjen.

I forbindelse med utredningen til lungetransplantasjon måtte jeg underlegge meg torturkammerets herre og mester, tannlegen, som i virkeligheten er en veldig vennlig og snill mann, forbasket flott utseende har han også, og han roser meg og kaller meg "duktiga lilla gumman" og sånne fine ting, og så blir han skikkelig lei seg når jeg ikke greier å holde tårene tilbake, han gråter nesten med meg og det gjør Ivar også, og jeg er veldig flink og åpner munnen og sånn og jeg fullførte hele behandlingen og var veeeldig flink, men fikk jeg noen PREMIE da? Neida det gjorde jeg gjorde jeg såvisst ikke, enda jeg hadde vært veldig flink, minst like flink som Grete som også har litt skrekk, og hun fikk lykketroll av sin tannlege, og det var kjempeurettferdig, og dessuten så skrøt hun av det til meg også og da ble jeg litt lei meg og snufset et par ganger akkurat så høyt at hun måtte høre det, og da tenkte hun "stakkars lille Pigaloppen som ikke har fått lykketroll av tannlegen sin", og neste gang Grete var hos tannlegen så fortalte hun om meg om at jeg hadde vært flink og sånn, da fikk hun med seg et troll til meg også. Det finnes rettferdighet, tross alt!

På Torsdag måtte jeg en tur ned på St. Olavs Hospital igjen, jeg fikk dette kjente tunge i brystet og så tenkte jeg at jeg skulle være litt sånn føre var og kjørte inn til byen for å få tatt en blodprøve, for oss som er litt drevne i dette faget så sier vi bare at vi skal ta en liten CRP (flott ord, ikkesant?). *nikker fornøyd*

jo, da vi kjørte nedover bakkene her så syntes jeg liksom at jeg så noe gult i øyekroken, men regnet med at det var en smule tidlig så jeg tenkte ikke mer på det, dessuten var jeg igrunnen ganske opptatt med pusteteknikk, dagen etter var jeg gangbar igjen (du verden så godt det fungerte med en liten "årelating", ble frisk på et blunk jeg ;)   På vår daglige kjøretur traff vi denne kjekkasen som sto og brisket seg i bakkehellingen, og han var ikke alene heller, det var faktisk ganske mange av dem der, akkurat ved barneskolen etter skoletid på en Fredags ettermiddag, si meg, har unger sluttet å plukke med seg Leirfivel hjem, eller som de fleste kaller blomsten: Hestehov. Før i tiden, da jeg var barn var det veldig stas å plukke denne vårblomsten som har så kort stilk at han bare passer i et eggeglass. Det var liksom vårsymbolet det, ja, og så kattlabbene da selvfølgelig, eller gåsunger som mange kaller dem alt etter hvor en kommer fra i landet.

På Lørdag kom det 20 cm. snø, tung og våt og massevis, den pakket bort den foreløpige våren og jeg håper Kong Vinter tar til fornuft snart og går hjem og hviler seg til neste gang..... han kan godt få hvile seg en god stund utover nå, vi er klare for solskinn og vårlyder her nå. Når jeg rusler rundt i forskjellige blogger er det mange som har bilder av bekker som klukker, da er det som om jeg hører klukkingen jeg også, det er en glad og trygg lyd, synes du ikke?