Jeg holder på å prøve ut nye ting på bloggen, i går holdt jeg hele huset på Alert da jeg bestemte meg for at jeg ville ha musikk her inne, ikke sånn at når du kommer hit så får du en fanfare eller et kjempeorkester (direkte overføring fra øvingen til skolekorpset kanskje?*thi-hi*)    

nei altså, jeg hadde mere tenkt å dele det jeg lytter på med dere via at dere kan klikke på en lydfil eller no sånt, nå har jeg desverre ikke fått til akkurat det enda, men jeg gir meg ikke så lett da. Jeg VIL få det til    

Men det som skjedde da gubben skulle innpå her og "ordne", så greide han jammen å slette et innlegg som hadde kommentar fra Malin, siden jeg satt på "nabo-maskina" så rakk jeg å kopiere det hun hadde skrevet og jeg limer det inn på kommentar-feltet. Alle kommentarer er viktige vet dere, og spesielt de koselige, sånn som dette....... ÆSJ jeg har mista innlegget fra deg.    *sjempe-lei-sei*

Vil bare sjekke om jeg kan dette her. Som alle vet så kan det være litt opp og ned med formen til Pigalopp, derfor så er det gubben i huset som prøver seg på blogging. Det er vel slik at det jeg som må holde bloggen igang i tilfelle sykdom....transplantasjon osv. Er ikke sikkert det er like fine bilder ...tekster og håndtverk som kommer, men jeg skal prøve å holde dere informert hva Fru Pigalopp driver med:)

Hilsen Ivar (Gubben)

I kveld har jeg raida rundt omkring på amerikanske garnsider..... Jeg blir rett og slett hyper av alt garnet jeg finner, og som jeg selvfølgelig har lyst på. Det er jo så mye lekkert å få tak i, jeg kan ikke hjelpe for det, men det blir nesten til at jeg sikler, jeg legger jo ikke skjul på at jeg er garnoholiker og at hendene helst bør settes i håndjern (og fotlenker *fnis*), slik at jeg ikke greier å nærme meg tastaturet, både Master og Visa-kort trenger plastisk operasjon snart tror jeg......

tenk å ha et par sokker i dette garnet

Jeg kommer ikke til å nekte å ta på meg sokker i dette garnet heller jeg da!

For å si det sånn, det er ikke tilbudsgarn fra Rema, Sparkjøp eller Europris, jeg kjenner at dette er dagen for å selge bestemora si til høystbydende bare for å få lagt labbene på disse hespene.... Nå har det seg imidlertid slik at jeg har ikke no bestemor, MEN, jeg har gull-visa *knegg*

Kortison er som "Manna fra Oven" for meg når jeg sliter med mye slim i lungene og er mere kortpustet enn vanlig. Når jeg går inn på en "kur" og samtidig pøser på med penicillin og mer oxygen er det bare å la det stå til og være så aktiv som mulig, kortisonet gjør at jeg, for å si det enkelt, greier å presse kroppen til å yte mer enn den egentlig klarer, og dermed greier jeg å tvinge f.eks. muskulaturen til å yte mer uten at smerteterskelen overskrides for tidlig, altså godtar kroppen større ytelse enn den normalt ville, kroppen vet ikke at den er sliten, og jeg holder ut mye lenger fiffig, ikkesant? Jeg har egenmedisinering, det betyr at jeg selv avgjør når det er på tide å sette inn sterkere doser, jeg "bøtter" innpå og håper jeg slipper innleggelse.  

En vanlig dag i Pigaloppens liv ser omtrent slik ut:

I dag har jeg gjenerobret en liten smule av den mistede selvtilliten. 4 trappetrinn opp, vært på besøk og drukket kaffe, sludret og vært strålende opplagt, ledd mye og diskutert, (jeg gestikulerer og prater ofte med "store bokstaver", det krever mye energi) etterpå gikk jeg 4 trappetrinn ned, så sammenhengende gange i et par minutter og til slutt opp stigbrettet og det siste "trinnet" for å komme meg inn i Caravellen (bilen vår), men nå må jeg innrømme at energinivået nok ikke er på det høyeste, men du verden så glad jeg er.....i dag har jeg vært på kaffebesøk uten rullestol ........ og det er lenge siden sist, vår beste venn og hans kone har bodd i sitt nye hus i 2,5 år, og det er første gang jeg har vært i det nye huset deres.

I går var jeg også ute og fartet, og i forgårs, og dagen før der, når jeg tenker meg om så har jeg da faktisk vært på farten støtt de 3 siste dagene, gårsdagen var "spekket" med aktiviteter som handling av Opal-garn hos Grethe som var forhandler for Mauds Garn i Oslo

HEI Grethe! *vinke-vink*

Helt nederst, under det siste laget med støv....på kistebunnen (?).....fant vi noen kroner som hadde stukket seg vekk, de hadde nok gjemt seg der av ren redsel for at Pigaloppfrua skulle tømme kassa-apparatet helt,  pling!                             Pengene skal sirkulere sier Fru Pigalopp, og sirkulerer i vei!

Wilhelm har fått 4-hjuling.....sjekk stasen da

Ja, sånn rent bortsett fra at jeg er Ann-Kristin Jansdotter født i Trondheim, nærmere bestemt på Strinda for 48 år siden,

gift med Ivar (her momser'n på no godt!)

så er jeg mamman til  

   Mikael på 30

 nestemann er Wilhelm på 20 år

 og minsten, som faktisk er størst,  Ivan på 18

jeg er farmor, Ravn Alexander, SJÆFEN!

I tillegg til dette er jeg også så enormt mye annet, datter, søster, barnebarn, svigerinne, venn, kanskje noens uvenn?

I dag fant jeg en personlighetstest på Virtuellas blogg og nå vet jeg enda mer om meg selv, sjekk bare:

 vil du også?

Det var det jeg visste hele tiden, jeg er ikke vanskelig å gjøre til lags, bare gi meg det jeg trenger så er jeg like lykkelig hele tiden, for er du en Ole Brumm så vet alle at du er en hyggelig bjørneaktig person med en meget liten hjerne, men stort hjerte!

Nå har'n kommet, pakken fra min Nordiske Hemmelige Venn, og det var ikke hvilken som helst pakke som kom heller, hun hadde virkelig lagt "sin sjel" i pakken, Åhhh, jeg er så stolt! tenk at Soili i Sverige har sendt alt dette til meg, *hoppeglad*

 sånn så den ut FØR utpakking,

  regnbuepakker *spennende*  

Sjekk denne herligheten da, jeg er overveldet og kjempeglad. Tusen Takk Soili. Det var en bok, "lust att sticka" (og den har jeg faktisk ikke fra før), tre/bambuspinner, 2 nøster i en nydelig blåtone av Lanettgarn, 10 maskemarkører som hun har laget selv, til meg!, det vet jeg fordi det fulgte et meget hyggelig brev med i pakken og hun skrev at hun hadde laget dem selv, og så jeg som ikke har en eneste maskemarkør fra før da, tenk så heldig. Nå skal jeg bruke god tid på bloggen hennes, og bli bedre kjent med min svenske venn. Da jeg så den gaven jeg selv fikk var jeg glad for at jeg brukte energi på den gaven jeg sendte til den jeg var hemmelige venn til, jeg var nok ikke like oppfinnsom, men det ligger mye omtanke i den fra min side, slik jeg føler at Soili har lagt ned mye omtanke og energi i den pakken hun sendte til meg, Åhhhh,. jeg føler meg beæret og er så stolt!

Ellers har jeg vært veldig sliten de siste dagene, Ivar (gubbens) hyppige fisketurer har ført til at han har pådratt seg forkjølelse, og den har selvfølgelig jeg anskaffet meg også, så nå har jeg måttet øke medisindosene igjen, jeg har liksom så lite "å gå på", så jeg blir liksom satt nesten tilbake på scratch når jeg blir dårlig, men jeg gidder altså ikke å legge meg inn på sykehuset, der mister jeg all form for verdighet ved å ligge på en overfylt korridor sammen senile og gamle pleiehjemspasienter som ingen vil ta seg av når det er sommer. Lungeavdelingen er den tyngste avdelingen å jobbe på også sier pleierne. jeg fyller slike dager med mange tanker, vonde som gode, noen ganger hører jeg musikk, da har jeg en forkjærlighet for klassisk, pompøse oppsetninger med digre kor, det gir meg frysninger på ryggen og gåsehud, andre dager lytter jeg til Dire Straits, "brothers in arms" er yndlingen, men ellers er vel alt fra den gruppa spiselig, soloplatene til Mark Knofler som har en fin røst og god innlevelse for selve livet og dets trivialiteter. Sinead O'Connor er også en verdsatt artist, det samme med Phil Collins, han har så mange snodigheter, han skjønner seg også ofte på livet, men jeg har nok fastnet mye i det gamle, men ingen band slår Pink Floyd selvfølgelig, og platen "dark side of the moon" er jo et must i alle platesamlinger, jeg liker protestsangene til Mikael Wie og Bjørn Afzelius, dette er god-gutter.....egentlig er det mye fin hip-hop musikk også, jeg er facinert av den type musikk og låner gjerne øre til det også, men alt avhenger av humør.

Det ble ikke fangst på gubben i natt, det var bare kobben som fikk fisk i natt, her har han sendt mms, avmerket på bildet er da kobben, eller selen som noen sier.

I en blogg jeg har begynt å lese fant jeg denne strofen av Kari Bremnes:

Dagen er tyven du ikkje har mot til å jage
Som tvinge sæ inn i alle de romman du har
Som tar for sæ av heile ditt hus og din innerste hage
Som lar spørsmål få ligge i fred og gjør hærverk på svar
Og du veit det vil komme en dag som de dagan du kjente
Og du veit at all kjærlighet egentlig handle om tørst
Og du veit at et sted finns en underlig kraft du skal hente
Men du grue for alle de dagan som hente dæ først

"Dagen", Kari Bremnes

Bloggen handler om norske Kirsti, og hun har kalt den:  Dagbok fra Languedoc, Sør-Frankrike - og kreft på fransk, Hun, Kirsti, er en flott og sterk kvinne som kjemper sitt livs kamp mot kreft, og har allerede oddsene mot seg. hun lever faktisk på overtid! Hvis du har ork og lyst blir hun veldig glad for at vi skriver noen ord i gjesteboken hennes. Jeg er kjempeimponert av hennes livsvilje.

Dagen i dag har vært lang, ikke sånn kjedelig lang altså, jeg har det aldri slik at jeg kjeder meg, jeg har så altfor mye jeg skal gjøre og tenke på til å kjede meg, men dagen har vært lang slik at vi har rukket å gjøre mye. Først var vi på postkontoret for å sende avgårde 2 pakker, den ene til en ventet, men ennå ufødt ny verdensborger, 

    Denne pakken har høy "snuppe-faktor"       

Den andre pakken er en smule større, den skal reise til Danmark og inneholder litt av hvert, der er et par bevingede vesener, noe å sette tennene i og noe å henge fingrene i, og feste øynene på, altså er det lesbart, kode: BLÅ *fnis*, jeg håper at mottaker blir fornøyd, Man skal jo liksom være hemmelig for denne vennen sin, men så lenge det skal sendes utenlands så må man jo skrive avsender og til og med innhold på tollpapirene, og der røyk hele hemmeligheten...nåvel, men hvis mottaker blir fornøyd så er jo hensikten oppnådd, jeg innrømmer gjerne at jeg synes dette er kjempespennende....her er bilde av Danmarkspakken

Etter at Angora Tweeden forlot sin gamle mor ble det så stille her i huset at man kunne nesten høre at alt det andre garnet sukket og stønnet i lengsel etter sine venner som har reist ut i den store og farefulle verden. Her hos meg lever de fleste nøster i fred og harmoni i en tilbaketrukket og beskyttet tilværelse uten de store trusler om å bli brukt opp eller å få knuter på seg og sånn og for ikke å snakke om den forfryktelige saksen. Så jeg måtte bare "krype til korset" og innta en liten handletur for å prøve å fylle opp tomrommet etter de som reiste. Det er ikke lett, men da jeg kom på Jens Hoff og fikk se dette Alpaccagarnet, Inca fra Rauma, så ble det selvfølgelig handling. Det som vekket min interesse var denne modellen.

 er den lekker eller?

denne modeller finnes i dette heftet sammen mye annet flott:

I dag var det Nora som var på jobb, I nesten hele min strikkekarriære har Nora jobbet på Jens Hoff, hun er alltid blid og har meninger om saker og ting. Nora og jeg er stort sett enige om alt når det gjelder garn, og deler den samme lidenskapen for kvalitet, Nora har som meg, et garnlager (hjemme) få eller ingen får se, det er bare vårt!

                  dagens innkjøp!

Jammen blir man sulten av å handle garn også, i dag var det dette etablissementet som fikk nytt vårt celebre besøk *fnis*

Nå fikk jeg akkurat en MMS....gubben og kompisen er på fisking og i følge vinkelen på fiskestanga er det enten noe stort og tungt på kroken, ellers så er det ganske enkelt "moder jord"

Garnstudio har lagt ut de nye mønstrene for høsten, der er det litt av hvert, både nytt og endel som man synes man har sett tidligere, for en mønstersamler som meg så er jo mye av dette "gammelt nytt", det er jo mange modeller som helt klart er inspirert av 50-60-tallet, mens noen modeller kan se ut til å ha kommet "til verden" etter noen flasker vin hjemme hos designeren.  Heldigvis er det slik at vi har lov til å ha forskjellig smak både når det gjelder stil, kvalitet og utforming. Da jeg var yngre så var det jo selvfølgelig de "hippeste" modellene man valgte, når man blir det som kalles voksen så blir man en smule mere kvalitetsbevisst, man kjøper heller færre nøster garn av ypperlig kvalitet enn 20 av medium kvalitet, eller man gjør som meg, kjøper hele pakken! *fnis*. Jeg tenkte jeg skulle strikke meg et skjerf av typen "stikk inn i hverandre" og fant gratisoppskrift her dette er fra den nyeste katalogen som kommer ut til høsten. Det er egentlig Eskimo som skal brukes til dette skjerfet men jeg falt for den herlige serien Misti fra Du Store Alpakka. Silkemykt og deilig, jeg tar en tråd Misti og 1 tråd BabySilk til et slikt skjerf i ubleket farge, videre kjøpte jeg garn til et likt skjerf i mørk turkis Misti (farge 414) og legger til 1 tråd tynn alpacca (farge 148) så da får jeg riktig strikkefasthet til å matche Eskimo, til sist tenkte jeg at jeg skulle strikke et til skjerf i samme stilen og da valgte jeg Nanuk farge 607 til det....det som egentlig skulle blitt innkjøp av Eskimo ble istedet til litt Alpaccagarn.  Jeg må nok gi Eskimo en sjangse også, på garnstudios sider står det jo å lese om garnet: (klipp fra Garnstudios egen side) Glem allt gammelt ull som klør! Eskimo er en herlig rundspunnet supermyk 100% ullkvalitet med høstens "lett fluffy" utseende. Meget lettstrikket garn som gir varme, behagelige plagg.

Her er ihvertfall deler av garninnkjøpet som skal bli til skjerf:

Jeg fant også et lekkert hefte fra Rauma, her er det litt av hvert.....inne i dette er det masse lekkerier som bare venter på å komme på pinnene

Tilslutt må jeg igjen innrømme at jeg har vært ute å spist, det er vel ingen hemmelighet at jeg er svak for biff, så denne gangen gjorde vi som vanlig ingen avvik, Trondheims beste biffrestaurant er som kjent Big Horn, og i går dro vi for å innta biffene sammen minstemann i familien, Ivan på 18 og hans høyt elskede Kristine (er hun ikke søt?)

Til høsten drar de begge i hver sin retning, Kristine skal reise langt! Over atlanteren til USA hvor hun skal studere i 1 år og bo hos en vertsfamilie, jeg er litt hønemor jeg da så jeg er så redd for at de hun skal bo hos ikke skal være snill med henne. La det være sagt med en gang, Kristine er ei jente med bein i nesa hun er bevisst og vet hva hun vil og hvor mye hun tolererer, men det er liksom litt rart med det.... Hmmm....det er sikkert ingen grunn til min engstelse. Ivan, litj-gutn miiin, han skal i militæret og få bryna seg litt (han er bortskjemt'n min og vil ha godt av 1 år i Army'n.

Det er vel på tide med en liten oppdatering i bloggen igjen, den siste uken har liksom "flydd" avgårde, jeg har hatt mye å gjøre og i tillegg har det vært besøk her.

Det begynte liksom med at Helene hadde fått "hemmelig venn pakke", hun hadde fått bl.a. 4 nøster Angora Tweed fra Garnstudio, et garn som er utgått fra handelen, 4 nøster er jo ikke så mye i en større sammenheng, jo altså, gaven på hele 4 nøster er formidabel, det er en skatt, det er vi alle enige om, men når det kommer til spørsmålet hvordan utnytte de 4 nøstene best mulig så må man tenke seg godt om, det gjorde Helene, hun tenkte så godt og nøye at hun ba om hjelp til å bestemme seg for hva garnet skulle ende opp som, og der kommer jeg inn da vet du, for jeg tok kontakt og spurte etter fargenummer og fargeparti og skriver samtidig på hobbyboden at jeg har kjøpt et restparti av dette garnet, det viste seg at jeg hadde nøyaktig samme garn liggende her hjemme og jeg tilbød henne dermed å overta noen nøster. Det var flere som gjerne ville ha litt Angora Tweed så det ble til at jeg "annonserte" garn til salgs på Hobbyboden, og da ble jeg plutselig kjempepopulær , "jentene flokket seg om Pigaloppen som bamser til honningen" *fniis*, det var moro, egentlig synd jeg ikke hadde mere av dette garnet til salgs, for jeg ble litt "kjent" med nye jenter, måtte jo liksom sjekke blogger og sånt for å finne ut hvem jeg satt og sendte pm'er til....

På Onsdag kom Wia, også hun fra Hobbyboden, jeg hadde invitert en jeg trodde var venn til å komme på kaffeslabberas da også, så da ble det nesten "treff" på Høyeggen på Melhus, vi var faktisk 5 jenter tilstede med smått og stort,  en særdeles sjarmerende Helene som hadde med sin egen strikkeveske med strikketøy kom sammen sin mor, og etter en stund dukket også Wia opp med en litt sliten, men du verden så søte datter opp, så med Pigaloppen inkludert ble vi fem jenter totalt, og vi hadde mye å prate om. Kjempehyggelig å bli litt kjent med deg og veslejenta di også Wia, Takk for besøket og varmt velkommen tilbake!

Da vi kom mot ukeslutt, altså Fredag dro vi til byen og City Syd (kjøpesenter) Vi skulle sende ut pakker med garn og siden det er garnbutikk og spisesteder og postkontor under samme tak så er jo valget enkelt.  På Egon inntok gubben, Pigaloppsønnen og jeg middag samtidig. Vi møtte  Helene og hennes søskenbarn Line (sammen sine respektive mammaer) de hadde noe ledig mageplass, så vi fikk lov til å invitere dem på Is.

To blide jenter som det absolutt er verd å stifte bekjentskap med! Hei jenter *vinke*

Senere på dagen var vi i Trondheim og kom akkurat tidsnok til å få med oss slutten av sykkelløpet "tour de kids", Siden mange andre hobbydamer driver sitt eget "tour de tricot"  siden jeg er ganske barnslig, så tenkte jeg at jeg kunne bruke min "kongelige" til å kjøre "tour de kids", barna syklet mens jeg bruker 4-hjuling....så her er jeg.....eeeendelig i mååååål....  en tour er en tour, ikkesant?

Ehhh, Hmmm....hvor langt fra mål er dere andre da jenter?

 Ja, jeg har kjørelys ja!