The day finally arrived. Forrest Gump dies and goes to Heaven. He is at the Pearly Gates, met by St. Peter himself. However, the gates are closed, and Forrest approaches the gatekeeper.

St. Peter said, "Well, Forrest, it is certainly good to see you. We have heard a lot about you. I must tell you, though, that the place is filling up fast, and we have been administering an entrance examination for everyone.

The test is short, but you have to pass it before you can get into Heaven." Forrest responds, "It sure is good to be here, St. Peter, sir. But nobody ever told me about any entrance exam. I sure hope that the test ain't too hard. Life was a big enough test as it was."

St. Peter continued, "Yes, I know, Forrest, but the test is only three questions.

First: What two days of the week begin with the letter T?

Second: How many seconds are there in a year?

Third: What is God's first name?"

Forrest leaves to think the questions over. He returns the next day and sees St. Peter, who waves him up, and says, "Now that you have had a chance to think the questions over, tell me your answers."

Forrest replied, "Well, the first one -- which two days in the week begins with the letter "T"? Shucks, that one is easy. That would be Today and Tomorrow."

The Saint's eyes opened wide and he exclaimed, "Forrest, that is not what I was thinking, but you do have a point, and I guess I did not specify, so I will give you credit for that answer. How about the next one?" asked St. Peter.

"How many seconds in a year? Now that one is harder," replied Forrest, but I thunk and thunk about that, and I guess the only answer can be twelve."

Astounded, St. Peter said, "Twelve? Twelve? Forrest, how in Heaven's name could you come up with twelve seconds in a year?"

Forrest replied, "Shucks, there's got to be twelve: January 2nd, February

2nd, March 2nd... "

"Hold it," interrupts St. Peter. "I see where you are going with this, and I see your point, though that was not quite what I had in mind....but I will have to give you credit for that one, too. Let us go on with the third and final question. Can you tell me God's first name"?

"Sure," Forrest replied, "it's Andy."

"Andy?" exclaimed an exasperated and frust rated St Peter. "Ok, I can understand how you came up with your answers to my first two questions, but just how in the world did you come up with the name Andy as the first nameof God?"

"Shucks, that was the easiest one of all," Forrest replied. "I learnt it from the song, "ANDY WALKS WITH ME, ANDY TALKS WITH ME, ANDY TELLS ME I AM HIS OWN."

St. Peter opened the Pearly Gates, and said: "Run Forrest, run."

Denne vakre og kloke historien fant jeg hos Virtuella og jeg måtte bare ta den med meg for at de som eventuelt ikke allerede har lest den der, kan lese den her. Det er jo så innlysende når man ser med klare, utilslørte øyne, slik Forrest Gump gjør det, og som han også så klokt siterer sin mor i filmen med samme navn: My mama always told me that life is like a box of chocolate, you never know what your're gonna get. (han var jo ikke så glad i de konfektene som det var nøtter i )

  Illustrasjonen viser logoen til FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM).

  joda, det blir en smule vanskelig å si noe ufordelaktig om den midja der altså, jeg er i nesegrus beundring bare over tanken på at mennesket sto oppreist uten støtte, tenk bare på hvor liten plass som ble til overs for lungene, ikke rart de ikke var påkledd uten luktesalt

En av alle disse personlighetstestene som finnes rundt omkring på nettet forteller deg hvilket garn du skulle være om du ikke var menneske, jeg som, med alle mine meninger og mine egne måter å gjøre ting på, samme hva det er, jeg tar'n helt ut!Jeg er allerede klar over at jeg ikke akkurat er dusinvare og denne testen beviser hva jeg allerede vet, nemlig at jeg er den fineste og mest eksklusive garnsorten  

testen finner du her

Her i huset kjører vi med stil, jeg mener for dem som ikke allerede var klar over det fra før da *fnis*.

Av og til, ikke alltid, men noen ganger, hender det at jeg må "kaste inn håndklèet" og gi etter for naturkreftene (høres ikke det flott ut?)..... denne omgangens "naturkrefter" var kroppen som ikke orka, det tar på å stå på barrikadene og stå på sitt, virkelig stille opp for sine meninger, ikke godta å bli slått i hodet med Janteloven slik enkelte foreldre (f.eks pastor Bratrud) bruker bibelen til å banke ungene sine med, sånn har jeg og flere med meg blitt "dengt" i alle retninger med Janteloven, vel jeg gir meg ikke for den, men kroppen måtte få litt hjelp igjen, og hjelpen kom i form av et par kjekke unge menn som galant stilte opp for meg, med bekymrede rynker i sine unge panner, de er så stilige de ambulansegutta vi har på Melhus, og kommer med en enste gang når Ivar får lov til å ringe etter dem (jeg er liksom ikke den letteste å overtale når det gjelder å bevilge audiens for disse guttene) ..... og forresten så får jeg bestandig litt velmenende kjeft av dem hver gang de er her også, fordi jeg ikke lar dem komme et par timer tidligere..... sta som en okse, det er meg det, født i tyrens tegn..... joda alt stemmer...... det er jo ikke akkurat mange Fru Pigalopper heller da, nope, slett ingen dusinvare nei. Dette er hva de galante unge herrer hadde med seg i kofferten da de kom til Pigaloppen denne gangen

Dette er sterke saker som "går rett i fletta"..... 30-45 minutter etter injisering så er nesten Pigaloppen klar til å gå på ball hun. Egentlig er det ganske fustrerende, altså, der sitter/ligger/velter Pigaloppen seg i alle retninger for å få luft ned i lungene, kavende kaldsvett og brekker seg..... du skjønner tegninga ikkesant, hun er ganske enkelt ikke på sitt meste forførende, og der har hun liksom den fulle og hele oppmerksomheten fra både gubben og disse ufordragelig kjekke unge menn......  hvor er liksom overskuddet da, liksom til å "flagre med øyenvippene", smile forførerisk og sjarmere hele bunten..... aldri er det noen atributter som stikker seg frem i sånne øyeblikk....... nei det er ikke rare greiene, da må selv Fruen holde tunge for tann, og det er jo liksom ikke hennes fagområde da.

I dag hadde jeg tenkt å anbefale følgende musikk: (sorry jeg fant ingen link)

ALLE VIL TIL HIMLEN MEN INGEN VILL DØ ( Artist: • Timbuktu )

Jeg så et intervju med solisten i "først og sist" på fredag med Fredrik Skavlan....... interressang gutt, sterke meninger og helt klare holdninger. Det er det jeg liker med de unge i dag, de tar standpunkt, er rette i ryggen og våger å mene saker og ting, selv om det ikke er populært. Som mor har dette vært en av mine oppgaver å få ungene mine til å tenke selv og å våge å stå for det de mener.

Nå skal Fru Pigalopp lete opp Palestinaskjerfet sitt og bruke det hver gang hun handler appelsiner .............  kommer plutselig tilbake

Nyttårsforsett for 14.februar 2007: - børste støvet av sia mi, og bli mer kreativ på alle fronter . Jeg gidder ikke engang å begynne på bortforklaringer for hvorfor 2006 ble et dårlig blog/kreativt år - men det ble det, punktum og ferdig med det. Nå er det ny giv, og jeg håper jeg får det til!

Nå skal det bli et nytt liv her inne på siden min!, (ikke alle er like observante på at nyttår startet 1.januar,) hos Pigaloppen (som er en selværklært blondine) starter man året der det passer best, og i år ble det da den 14.februar, Valentinsdagen, eller som svenskene sier det så feiende flott: "alla hjärtans dag"

Det er faktisk ikke så ille å starte på en Valentinesday, kjærlighetsdagen som den også blir kalt, dette var den dagen i året hvor kvinenne hadde lov (?) til å gå på frierføtter, på denne ene dagen i året kunne en kvinne be sin hjertes utkårede om å få bli hans hustru (hustru = hus og tru = tro mot sitt hus, altså underlagt mannen for han var jo den eneste som hadde lov til å eie noe...... jammen bra at noen oppfant likestillingen som overhodet ikke fungerer fordi jentene ikke vil), men det er jo en annen sak som jeg skal ta opp litt mere konkret ved en senere anledning...... altså, det jeg ville fram til var at i følge reglene for Valentine-dagen var at om den utkårede mannen avslo kvinnens frieri, så måtte han "erstatte" noe, for det var jo et helt år til neste gang hun kunne by seg fram, derfor var det bestemt at om en mann sa nei, så måtte han gi kvinnen 12 par hansker, 1 hanskepar for hver måned hun gikk glipp av å være gift..... dette er nok noe som har gått i glemmeboken, men hansker har gjennom historien hatt en stor symbolsk verdi, jeg skal ta for meg dette emnet senere, for det krever faktisk et eget innlegg...... ikke bruker man hansker til pynt lenger heller, for å si det helt enkelt, hansker er faktisk bare i veien med mindre man er kald på fingrene da.

Apropos kald på fingrene: I skolegården på 50-tallet står en jypling med begge henda godt plassert dyyypt i lommene, læreren som har inspeksjon går resolutt bort til "slubberten" og spør om han fryser på henda hvorpå "slabbedasken" benekter at han fryser, da kommanderer inspekterende lærer gutten til å ta henda opp av lommene hvorpå "lømmelen" utbryter: da blir jeg jo kald på henda da.

Ha en hyggelig dag hvor en du er....... jeg skal fortsette opprydningen på bloggen min, fjerne litt her og legge inn litt der, altså i kjent Pigaloppstil........ frem og tilbake og i full fart fra det ene emnet til det andre, bare ved bruk av noen prikker, slik ........

Hei til alle dere som er innom bloggen her! Jeg (Ivar) er en tur innom her som et lite avbrekk fra Rikshospitalet. Fru Pigalopp er inne på utredning og det går etter forholdene bra. Hun er midtveis i utredningen og går forsåvidt fort.

Jeg skal hilse fra henne og si at hun kommer sterkere tilbake når hun kommer hjem.

Vi prøver å få tiden til å gå....vi har vært på noen handlerunder...bilder kommer etterhvert....kan bare si Nøstebarn.....garn...minibankkort.....eller Tanum på Karl Johan...(hobbybøkenes mekka i NOrge) da er vel det meste sagt

Kommer et mere utfyllende innlegg senere, men skal bare si at Ann-Kristin har det fint :)

Takk til dere alle som har sendt bekymrede meldinger til meg, jeg har bare vært utslitt og i dårlig form. Jeg er på beina og kommer meg i gjenge igjen, dessverre har dette gått ut over de som har bestilt garn og ikke fått enda, og noen andre som har fått garnet sitt, har ikke fått betalt enda fordi de ikke har fått kontonummer å sende pengene til. Det skal nok bli ei råd med det også *smil*

Jeg "isolerer" en smule for tiden, det nærmer seg "D-dag" for den endelige og avgjørende undersøkelsen på Rikshospitalet. Resultatet av denne undersøkelsen avgjør kvaliteten på resten av mitt liv, det er meget viktig at jeg ikke er forkjølet eller har noen andre sykdommer når jeg skal til de avgjørende testene, jeg vet sånn nogenlunde hva det går ut på og hva jeg skal gjennom, men jeg vil ikke tenke på det for da stresser jeg meg opp, jeg vet det blir et blodslit, jeg vet at det blir ulidelig vonde undersøkelser hvor jeg vil forbanne livet i sin helhet og ønske meg langt vekk, bare tanken på noen av undersøkelsene setter skrekken i meg, og jeg er redd og feig og vil helst rømme og heller dø på flekken, enn å gjennomgå endel av testene. Når jeg gir opp og ikke begriper hvorfor jeg på liv og død må gjøre det som forlanges av meg, når jeg river ned alle murer av stolthet og viser min sårbarhet og redsel, da er det jeg trenger all den styrke jeg kan få, ... og ekstra doser medisiner. På grunn av faren for vedvarende respiratorbehandling våger legene ikke å legge en lungepasient som meg i narkose, derfor må alle undersøkelsene foregå i våken tilstand, og jeg gruer meg til det. 

Jeg har blitt, og er omgitt av så mye omsorg og vennlighet fra nye venner at jeg er helt overveldet, jeg blir dypt rørt over at mennesker sender meg hilsener og personlige presanger, jeg ante ikke at det var så mange fine mennesker der ute, så mange som bryr seg om hvordan jeg har det, som kommer med gode råd, sender varme og helende tanker, jeg er dypt takknemlig for å oppleve dette. 

Det ble ikke tid til skriving i går ettermiddag/kveld, for når gjestene hadde dratt til hver sin kant, fikk vi besøk av en god kamerat, tiden løp avsted og det innlegget jeg hadde begynt på, det om lykke og slitne prisesser og sånn ble ikke ferdigskrevet før nå i kveld. Besøket mitt hadde med seg gaver til meg..... og ikke hvilke som helst gaver heller, jeg er den heldigste Pigaloppen i heleste verden, av vesleprinsessa fikk jeg denne: (hun hadde selv valgt ut til meg)  *stolt*

Lykkelig er den som får lov til å ha en liten hjertevenn som som har råd til å gi fra seg en så flott bamsekopp

hi-hi, var bare så artig å "si det", fullt hus og stormende jubel, ja altså jubel har det jo vitterligen vært da, på både den ene og den andre, og for ikke å forglemme, den tredje også, og så var det ei litasnelle som jublet ganske så bra også *fnis*.... for å ta det fra begynnelsen, Hedvig har vært her i dag og gjorde seg noen funn i garnkjelleren min, det ble drukket kaffe og spist litt kaffebrød som vi kaller det på trøndersk, (det er forresten sjelden at noen sier kaffebrød lenger, rart igrunnen for det er jo et veldig dekkende ord, når man sier kaffebrød så kan det liksom høres ut som om det kan være snakk om flere slags gode saker, men i vårt tilfelle var det bare wienerstang det var snakk om). Hedvig hadde med seg sjarmsnuppa si, altså, hun må bare oppleves for makan til glede og sjarm er det lenge siden jeg har møtt, og jeg liker virkelig barn derfor møter jeg også en del av dem. Vi, altså snuppa og jeg kosa oss sammen og snakket om mye forskjellig, om barnehagen, om nasse nøff og ole brumm og sånn, og om den syke kua, også blåste hun kjempeflotte bobler i saftglasset og Pigaloppen lærte bort til frøkna hvordan man tygger tyggis på Melhus.... og det mine damer, høres!! (ikke sikkert mammaen henne er like begeistret for de to sistnevnte men det var nå bare sånn det var på Melhus i dag)... og så lo vi mye..... og høyt, og vesla viste frem hvor sterk hun var og kjørte meg i rullestolen.... på stua, og så krasja vi med skapet også *fnis*

  her studeres en liten oppmerksomhet.

 Hun har "hele forsamlingen" i sin hule hånd den unge damen. Har du noen gang tenkt over hva lykke er? Det opplevde jeg til fulle i dag. Hun var nok litt sliten vesla, etter barnehage og sånn, tørst var hun også, nemmelig, Pigaloppen hadde sørget for at det var Coca Cola tilgjengelig (alle unger liker da dèt fremfor noe annet?) men frøknen ville ha saft, hvilket vertinnen ikke hadde tenkt på, ikke en gang boller med rosiner greide huset å frembringe når hun på vertinnens forespørsel hadde lyst på akkurat dèt, for et hus å komme på besøk til dah! huh? ..... Wilhelm suste ned til "verdens navle" (les Melhus) på sin 4-hjulede ganger.... suste opp igjen (til Høyeggen *fnis*) ........ blandet en mugge RØD saft, disket opp med ikke mindre enn TO boller med rosiner...... (Nå kommer lykken, se for deg vesleprinsessa som hadde fått vite at huset IKKE hadde saft og som allikevel hadde, og lytt til utbruddet på trøndersk) ..... (et skikkelig imponert utrop!).... Åsså hadd dæm saft!!!!!  DET er lykke det!

jeg må avslutte dette innlegget her, jeg kan ikke ødelegge inntrykket av lykke med å skrive om noe annet....... har du opplevd lykke i det siste?

Jeg holder på å prøve ut nye ting på bloggen, i går holdt jeg hele huset på Alert da jeg bestemte meg for at jeg ville ha musikk her inne, ikke sånn at når du kommer hit så får du en fanfare eller et kjempeorkester (direkte overføring fra øvingen til skolekorpset kanskje?*thi-hi*)    

nei altså, jeg hadde mere tenkt å dele det jeg lytter på med dere via at dere kan klikke på en lydfil eller no sånt, nå har jeg desverre ikke fått til akkurat det enda, men jeg gir meg ikke så lett da. Jeg VIL få det til    

Men det som skjedde da gubben skulle innpå her og "ordne", så greide han jammen å slette et innlegg som hadde kommentar fra Malin, siden jeg satt på "nabo-maskina" så rakk jeg å kopiere det hun hadde skrevet og jeg limer det inn på kommentar-feltet. Alle kommentarer er viktige vet dere, og spesielt de koselige, sånn som dette....... ÆSJ jeg har mista innlegget fra deg.    *sjempe-lei-sei*

Vil bare sjekke om jeg kan dette her. Som alle vet så kan det være litt opp og ned med formen til Pigalopp, derfor så er det gubben i huset som prøver seg på blogging. Det er vel slik at det jeg som må holde bloggen igang i tilfelle sykdom....transplantasjon osv. Er ikke sikkert det er like fine bilder ...tekster og håndtverk som kommer, men jeg skal prøve å holde dere informert hva Fru Pigalopp driver med:)

Hilsen Ivar (Gubben)