Rettferdighetens gudinne, den blinde Justitia.
Alle vet vi at det finnes både rettferdighet og urettferdighet, som regel synes vi at det er mest av den typen rettferd som har bokstaven U foran seg, ofte synes vi kanskje urettferdigheten som oftes rammer oss selv mest, sånn var det også i mitt tilfelle.
De fleste av oss har noe vi er redde for, noen er redd hunder og katter og gorillaer og sånt, andre er redd for Hai og torsk og hyse, og grevling, og ikke forglemme strømregninga, noe av det jeg er redd for er MUS, slanger, sprøyter og TANNLEGER, det er sikkert mere også, jeg kom bare ikke på mere i farten, hvorfor man er redd er det jo som regel forskjellige grunner til, og det er ulike terskler for hvor redd man er, når det gjelder mus, så tror jeg det er mest at den har hale og at den er rask, kanskje er det heller mer at jeg er redd rotter som jeg synes er forfryktlige, at liksom musa har blitt med i samme slengen, ihvertfall har det seg sånn at bare jeg ser disse dyrene på tv'n så trekker jeg til meg bena og kjenner ubehag, jeg blir rett og slett skvetten av bare å se mus og rotter, slanger har jeg ikke møtt så mange av, noen stålormer og hoggormer har det jo blitt i løpet av min karriære som "villmarkens datter", kanskje har jeg en sånn skrekkblandet frykt..... men jeg takler det.
TANNLEGER derimot, det er de skumleste vesener som finnes. vi husker vel skoletannlegen, nye uferdige studenter som riktig fikk boltret seg villt og hemningsløst i barnas tenner, og som attpåtil kom inn i klasserommet og henta deg dersom du "glemte" å dukke opp til oppsatt time..... service my ass altså! jeg var redd da og det har ikke endra seg siden, jeg har tilogmed gitt en tannlege ørefik.
Frykt gjør liten kvinne sterk som en okse *fnis*, jeg må vel forklare foranledningen til ørefiken da, det er forøvrig, så vidt jeg vet, den eneste gangen jeg har tydd til vold. Jeg hadde på forhånd gjort avtale med tannlegen om at han skulle stoppe å borre når jeg holdt opp hånden, (jeg måtte ha en rotfylling), antagelig syntes han at jeg forstyrret for mye eller så ga han ganske enkelt faen og bare borret på, tilsist fikk Pigaloppen kjempet seg ut av stolen delte ut en fik og flyktet hals over hode bort fra terrorens kammer..... jeg var så redd at jeg bare gikk og gikk, langt avgårde, glemte at jeg hadde med meg bil, glemte veska mi, alt....... vel, jeg måtte selvfølgelig tilbake, bite hodet av skammen og be om unnskyldning, og geleide legemet oppi stolen igjen.
I forbindelse med utredningen til lungetransplantasjon måtte jeg underlegge meg torturkammerets herre og mester, tannlegen, som i virkeligheten er en veldig vennlig og snill mann, forbasket flott utseende har han også, og han roser meg og kaller meg "duktiga lilla gumman" og sånne fine ting, og så blir han skikkelig lei seg når jeg ikke greier å holde tårene tilbake, han gråter nesten med meg og det gjør Ivar også, og jeg er veldig flink og åpner munnen og sånn og jeg fullførte hele behandlingen og var veeeldig flink, men fikk jeg noen PREMIE da? Neida det gjorde jeg gjorde jeg såvisst ikke, enda jeg hadde vært veldig flink, minst like flink som Grete som også har litt skrekk, og hun fikk lykketroll av sin tannlege, og det var kjempeurettferdig, og dessuten så skrøt hun av det til meg også og da ble jeg litt lei meg og snufset et par ganger akkurat så høyt at hun måtte høre det, og da tenkte hun "stakkars lille Pigaloppen som ikke har fått lykketroll av tannlegen sin", og neste gang Grete var hos tannlegen så fortalte hun om meg om at jeg hadde vært flink og sånn, da fikk hun med seg et troll til meg også. Det finnes rettferdighet, tross alt!
